1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Barnas stemme stilner I stormen

bet1/10
Sana12.04.2017
Hajmi0.71 Mb.

 BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012  |  1  

BARNAS STEMME 

STILNER I STORMEN

En bedre prosess for barn som 

opplever samlivsbrudd



2  |  BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012

 BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012  |  3  

INNHOLD

   FORORD

1.

  

SAMMENDRAG 

 

 

 

 

 

 

 

 

 4

2. INNLEDNING   

 

 

 

 

 

 

 

 

 6

3. BARNAS STEMME I RAPPORTEN   

 

 

 

 

 

 8

4. KONFLIKTENS KONSEKVENSER FOR BARNA 

 

 

 

          14

  A. Barnas erfaringer  

 

 

 

 

 

 

          15

  B. Ekspertgruppens råd 

 

 

 

 

 

 

 

18

5. RETTSLIG BAKTEPPE 

 

 

 

 

 

 

 

19

 

 

A. Kort om menneskerettslige utfordringer  

 

 

 

         

.

20

  B. Barns rett på beskyttelse   

 

 

 

 

 

         

.

20

  C. Barns beste i barnefordelingssaker 

 

 

 

 

          22

  D. Barns rett til å bli hørt   

 

 

 

 

 

          24

6. FAMILIEVERNET 

 

 

 

 

 

 

 

          28

  

A. Familievernets rolle i barnefordelingssaker 

 

 

 

          29 

 

B. Mekling ved familievernkontoret/ekstern mekler 

 

 

          29

  

C. Rådgivning hos familievernet 

 

 

 

 

 

          34

  D. Samtalemetodikk og modeller for å snakke med barn   

 

          35  

7.  DOMSTOLEN   

 

 

 

 

 

 

 

          37

  

A. Kort om prosessen 

 

 

 

 

 

 

          38 

 

B. Noen utfordringer i prosessen   

 

 

 

 

          38

  C. Saken må være tilstrekkelig opplyst 

 

 

 

 

          41 

 

D. Særlig kompetanse hos dommere 

 

 

 

 

          43

  E. Rettsoppnevnt sakkyndig   

 

 

 

 

 

          46

  

F. Høring av barn i domstolen 

 

 

 

 

 

          53 

 

G. Egen advokat til barnet   

 

 

 

 

 

          56

8. BARNEVERNET 

 

 

 

 

 

 

 

          59 

      9.  OPPSUMMERING AV ANBEFALINGER OG RÅD    

           

          64

  

       

10. AVSLUTNING  

 

 

 

 

 

 

 

          70 

      11. LITTERATURLISTE   

 

 

 

 

 

 

          72

 


4  |  BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012

 BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012  |  5  

FORORD

Barneombudet får hvert år hundrevis av 

henvendelser fra familier som skiller lag og 

der dette går ut over barna. På turne med 

Barneombussen møter vi også barn direkte 

på skoler rundt omkring i landet. Svært ofte 

står det en liten jente eller gutt igjen tilslutt 

som har noe å fortelle. De forteller om foreldre 

som krangler og som ikke evner å se hvordan 

barna egentlig har det, og som setter sine egne 

rettigheter foran barnas ønsker og behov. 

Min forgjenger gjennomførte et viktig prosjekt 

ved å systematisere både barns erfaringer 

med samlivsbrudd og komme med konkrete 

anbefalinger for å skape en bedre prosess for 

barna. Jeg viderefører dette arbeidet, fordi det 

er viktig for meg at barna ikke glemmes i de 

voksnes konflikt. 

Den viktigste stemmen får sjelden sin rett-

messige plass blant alt det praktisk og følelses-

messig kompliserte de voksne, og særlig 

foreldrene, er opptatt av. De profesjonelle 

som involveres i disse sakene har et særlig 

ansvar for å få frem barnas stemme.

Som lege er jeg spesielt opptatt av de helse-

messige konsekvensene for barna ved 

konfliktfylte samlivsbrudd. Forskning viser 

at foreldrekonflikter er en sterkere risiko for 

barns helse og utvikling enn selve samlivs-

bruddet. Selv om samlivsbruddet kan føre 

til en kortvarig periode med stress for de 

aller fleste barn, er bare en liten andel som 

opplever langvarige tilpasningsvansker 

dersom situasjonen roer seg etter bruddet. 

Men om konflikten vedvarer, kan det få 

fatale konsekvenser; En studie fra Folkehelse-

instituttet viser en sammenheng mellom 

selvmordsforsøk og foreldrekonflikter. 

Barn som lever under langvarig konflikt 

mellom foreldrene har også økt risiko for å 

utvikle forskjellige typer psykiske lidelser 

og å falle ut fra skolen.

Barnevernstjenesten i Østfold rapporterte 

nylig om at 44 % av deres ungdomssaker 

dreier seg om barn som lever i konflikt 

mellom foreldrene, og at noen av disse sakene 

er så alvorlige at barnevernet til slutt må gå 

inn og overta omsorgen. Det er viktig at vi 

gjør alt vi kan for å forebygge disse alvorlige 

foreldrekonfliktene der barna ofte betaler 

den høyeste prisen.

 

Ved vanskelige samlivsbrudd kan familie-

vernet være med på å hjelpe foreldrene til å 

holde fokus rett sted. Familievernet må få 

større plass i disse sakene, og barna må få 

mulighet til å sette sine ord på hva samlivs-

bruddet innebærer for dem. En studie fra 

SINTEF fra 2011 viste at kun 4 % av alle barn 

ble hørt direkte under meglingen mellom 

foreldrene. Her har det i det siste foregått en 

utvikling. Flere familievernkontor involverer 

barn i meklingen og er engasjert i metode-

utvikling. Dette er bra, men vi er på langt nær 

i mål. Å høre barn bør være regelen og ikke 

unntaket. Det er den eneste måten å sikre at 

man finner frem til en løsning som er bra for 

barna, og ikke bare for foreldrene. Ønsket om 

å bli hørt og sett var sterkt hos de aller fleste 

barna vi møtte i arbeidet med rapporten.

Stadig flere av de konfliktfylte samlivs-

bruddene går direkte til domstolene. Nesten 

80 % av sakene blir forliket der. Meklings-

potensialet sier noe om at ressursene bør 

dreies mot familievernet, slik at sakene løses 

før de når domstolene. Systemet må kvalitets-

sikres bedre, og vi foreslår i denne rapporten 

noen alternative måter å gjøre det på. 

FNs barnekonvensjon gir alle barn rett til å 

delta og ha innflytelse i alt som angår dem. 

Å høre barn er ikke frivillig, det er den plikt 

vi har etter artikkel 12 i konvensjonen. Men 

da må det legges til rette for at barn kan få si 

sin mening, og at høringen skjer på en barne-

vennlig måte. I konfliktfylte samlivsbrudd blir 

barnas stemme ofte borte i stormen. Vi må 

bygge et system som sikrer at dette ikke skjer.

Anne Lindboe Den viktigste stemmen får sjelden  sin rettmessige plass blant alt det  praktisk og følelsesmessig kompliserte  de voksne, og særlig foreldrene,  er opptatt av.

6  |  BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012

 BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012  |  7  

arn som opplever at foreldrene 

deres går fra hverandre er ett av 

de temaene Barneombudet får flest 

henvendelser om fra privatpersoner

– både barn og voksne. Vi får også jevnlige 

innspill fra fagpersoner som av ulike grunner 

er bekymret for barns opplevelser i forbindelse 

med en barnefordelingssak, og da spesielt i de 

såkalte høykonfliktsakene.

Barneombudet er bekymret for at selv om det 

sentrale temaet skal være hva som er barnets 

beste, kan det enkelte barn lett bli glemt i kon-

flikten, slik at fokuset heller blir på foreldrenes 

rettigheter og behov. 

Fokus på prosessen

Rapporten fokuserer på prosessen, altså hvilket 

system vi har for å møte de familiene som går 

igjennom et samlivsbrudd, og hvordan man 

håndterer disse sakene på ulike arenaer som 

i familievernet, i domstolen og i barnevernet. 

Rapporten har også et kapittel hvor barna selv 

beskriver hvilke konsekvenser samlivsbruddet 

mellom foreldrene har hatt for dem. Ett av hovedbudskapene i rapporten er at barn i større  grad må bli involvert i forbindelse med at foreldrene går  fra hverandre, og at de som snakker med barna må ha  kunnskap om å kommunisere med barn.

Familievernet

Når foreldre er til mekling i familievernet, dras 

barn sjelden direkte inn i prosessen. Det gjør 

at det kan være vanskeligere for foreldrene 

og mekleren å finne en løsning som faktisk er 

den beste for barnet. Barneombudets ekspert-

gruppe mener familievernkontoret bør ha plikt 

til å tilby en time til barnet når foreldrene er 

til mekling. Barneombudet støtter denne an-

befalingen. Barneombudet vil også anbefale 

at man utvider antallet timer med obligato-

risk mekling. Familiene bør også innkalles til 

oppfølgingstime når det har gått en tid etter at 

meklingen er avsluttet. 

Domstolen

Det er de siste årene gjort en del grep for at 

barnefordelingssaker skal bli håndtert bedre i 

domstolen. Forskning og mange henvendelser 

til Barneombudet, viser imidlertid at det fort-

satt er store utfordringer når det gjelder å få til 

en prosess som ivaretar barna. Det har blant 

annet vært rettet kritikk mot den saksforbere-

dende prosessen. Dommere har en helt sentral 

rolle i å sikre at løsningen blir til barnets beste. 

Det er derfor viktig at dommere har tilstrekke-

lig barnefaglig kunnskap. Det bør etter Barne-

ombudets oppfatning som et minimum stilles 

som krav at alle dommere som håndterer saker 

etter barneloven har blitt spesialiserte gjennom 

et kompetansehevingsprogram. I tillegg bør det 

vurderes om dagens organisering med at alle 

dommere og domstoler behandler barneforde-

lingssaker er hensiktsmessig. 

Rapporten inneholder også en rekke andre 

forslag til tiltak innen domstolen, blant annet 

må det stilles krav om meklerkompetanse 

for å kunne mekle i barnelovssaker, og det 

må gis klarere føringer for hvordan den 

saksforberedende prosessen skal håndteres. 

Videre er det en utfordring at ikke all relevant 

informasjon kommer fram. Her må dommeren 

ta aktive grep. 

Sakkyndige har ofte en sentral rolle i barne-

fordelingssaker i domstolen. I dag er det 

utfordringer både når det gjelder utforming av 

mandat til sakkyndig, utvelgelse av sakkyndig 

i den enkelte sak og ikke minst kvalitets-

sikring av de sakkyndiges arbeid. Barne-

ombudet kommer med en rekke forslag til 

tiltak som kan bidra til å forbedre ordningen. 

Både dommere og sakkyndige snakker med 

barn. Barneombudet mener de bør ha praktisk 

trening i anerkjent samtalemetodikk som er 

tilpasset denne typen samtaler. For å sikre at 

barnas interesser blir ivaretatt i de mest 

konfliktfylte sakene, foreslår Barneombudet at 

dommeren som en hovedregel skal oppnevne 

en egen representant for barnet når saken 

kommer til hovedforhandling. 

Barnevernet 

I de mest konfliktfylte barnefordelingssakene 

er gjerne også barnevernet involvert. 

Barneombudet har en opplevelse av at disse 

to systemene ikke ”snakker sammen”, og 

anbefaler at myndighetene utreder forholdet 

mellom barnevernloven og barneloven. 

I tillegg må myndighetene iverksette tiltak som 

sikrer at barnevernet kartlegger barnets totale 

omsorgssituasjon der hvor det er bekymring 

for barnets omsorg under samvær. Fylkes-

nemnda bør også få kompetanse til å pålegge 

samværsforeldre hjelpetiltak, herunder tilsyn.

1

.

 

SAMMENDRAG

B



8  |  BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012

 BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012  |  9  

Bakgrunn for prosjektet

Barn som opplever at foreldrene deres går fra 

hverandre er ett av de temaene Barneombudet 

får flest henvendelser om. I 2011 fikk vi 150 

skriftlige henvendelser, og ca 50 barn skrev til 

oss på vår Klar melding-tjeneste om dette 

temaet. Vi får også stadig innspill fra fag-

personer som av ulike grunner er bekymret 

for hvordan barn blir ivaretatt i forbindelse 

med barnefordelingssaker. 

De sakene som kommer til Barneombudet 

handler ofte om barn som står mellom foreldre 

i høy konflikt. Dette preger barnas liv i stor 

grad. Ikke sjelden er det påstander om at en 

eller begge av foreldrenes atferd er skadelig for 

barnet. Foreldre skal gi barn trygge og stabile 

oppvekstvilkår, og det er derfor svært uheldig 

at de som skal stå barnet nærmest er i konflikt 

med hverandre. Samlivskonflikter kan ha ulike 

ansikter - de kan være stilltiende eller høylydte. 

Uavhengig av hvordan slike konflikter kom-

mer til uttrykk, kan de få store helsemessige 

og sosiale konsekvenser for barna. I kapittel 3 

forteller barn om hvordan konflikten mellom 

foreldrene påvirker dem på forskjellige måter i 

hverdagen. 

Mange foreldre klarer å samarbeide, og gjør 

alt de kan for at barnet skal bli minst mulig 

preget av å ha foreldre som ikke bor sammen. 

Likevel vet vi at også disse barna kan ha større 

eller mindre utfordringer knyttet til det å ha to 

hjem. Det er heller ikke alltid at foreldre skjøn-

ner at barnet strever. Foreldre og omverdenen 

kan tro at det går fint for barnet. Kanskje 

ønsker vi voksne å tro på den ”lykkelige skils-

missen”, men det er få barn som ikke på en 

eller annen måte blir berørt av et brudd mellom 

foreldrene. 

Samlivsbrudd er vanlig

I 2010 opplevde ca 10 000 barn under 18 år at 

foreldrene deres ble skilt, mens 13 200 barn 

samme år opplevde separasjon.

1

 Statistisk 

sentralbyrå anslår også at 24 % av ekteskapene 

som inngås i dag vil ende i skilsmisse i løpet av 

de første ti årene.

For samboere med barn finnes det ingen presis 

statistikk. Imidlertid vet vi at oppløste 

samboerskap sto for 30 prosent av de 20 500 

meklingssakene som ble avsluttet ved 

familievernkontorene eller hos eksterne 

meklere i 2010. Samlet blir det da et høyt 

antall barn som hvert år opplever at 

foreldrene går fra hverandre. 

Rapportens hovedfokus - prosessen

Det er mange måter å tilnærme seg temaet 

barnefordeling. Man kan for eksempel vurdere 

de materielle reglene om bosted, samvær og 

foreldreansvar, man kan analysere konkrete 

avgjørelser for domstolen eller se på samfunns- 

og helsemessige konsekvenser av konfliktfylte 

samlivsbrudd. I denne rapporten har vi valgt å 

fokusere på prosessen, altså hvilket system vi 

har for å møte de familiene som går igjennom 

et samlivsbrudd, og hvordan man håndterer 

disse sakene på ulike arenaer som i familie-

vernet, i domstolen og i barnevernet. 

Barn blir først ivaretatt når prosessen i barne-

fordelingssaker fungerer ut fra barnas behov. 

Barneombudet er opptatt av at for barn har 

ikke samlivsbruddet nødvendigvis en klar start 

eller slutt. Barn lever med konsekvensen av at 

foreldrene har flyttet fra hverandre både før 

og etter at det offentlige har vært inne i bildet. 

Derfor er det viktig at man ser på disse sakene 

som en pågående prosess for barna. Da er det 

enklere å se at man må møte de mange 

utfordringene disse sakene reiser på en 

helhetlig måte. 

Til tross for at det sentrale vurderingstemaet 

i disse sakene skal være hva som er barnets 

beste, glemmes det enkelte barn lett i kon-

flikten. Fokuset blir ofte heller på foreldrenes 

rettigheter og behov. I denne rapporten spør vi 

oss: Har de som kommer i kontakt med saken 

tilstrekkelig kompetanse til å se hva som er det 

enkelte barns beste? Og er dagens ordning med 

å høre barnet i familievernet og domstolen 

tilfredsstillende? Hvordan fungerer de ”nye” 

saksbehandlingsreglene for domstolen, og 

hvordan kan man sikre at dommeren har fått 

tilstrekkelig informasjon om saken? Det er ofte 

tvil om hva som er faktum i de vanskeligste 

sakene. Det er avgjørende at de profesjonelle 

aktørene har nødvendig kompetanse til å gjøre 

gode vurderinger for barnet. Her spiller sak-

kyndige en helt sentral rolle – men hvordan 

fungerer denne ordningen? Og ikke minst – 

hvordan håndterer barnevernet disse sakene? 

Dette og flere temaer vil bli berørt i rapporten. 

2

.

 

INNLEDNING

SSB 2011, http://www.ssb.no/ekteskap/



10  |  BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012

 BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012  |  11  

Vi vil under de enkelte kapitlene komme med 

konkrete anbefalinger om tiltak som kan bidra 

til å bedre barns stilling i prosessen. Disse 

vil også bli oppsummert samlet til slutt i 

rapporten. 

Barneombudet er ikke den eneste aktøren som 

er opptatt av disse problemstillingene. Vi vil 

blant annet trekke fram at Barne-, likestillings, 

og inkluderingsdepartementet (BLD) har hatt 

en arbeidsgruppe som har gitt ut rapporten 

«Tiltak for å redusere antall barnelovssaker for 

domstolen». Arbeidsgruppen kommer med en 

rekke forslag til tiltak om en del av de samme 

temaene vi skriver om i denne rapporten. 

Domstolsadministrasjonen er også opptatt av 

temaet, og har fokusert på kompetanseheving 

hos dommere som behandler barnefordelings-

saker. De organiserer for tiden et prøveprosjekt 

der det utprøves en forsiktig form for spesiali-

sering i blant annet slike saker. 

Temaet har også vært oppe politisk. Blant 

annet fremmet stortingsrepresentant Inga 

Marte Thorkildsen i juni 2011 en interpellasjon 

til Barneminister Audun Lysbakken, hvor hun 

tok opp spørsmål knyttet til rettsikkerheten for 

barn i barnelovssaker for domstolen.

2

  I forbindelse med vårt prosjekt har vi hatt mø-

ter med mange ulike fagpersoner og relevante 

institusjoner, blant annet Domstols-

administrasjonen, Norsk psykologforening, 

Barnesakkyndig kommisjon, Enerhaugen 

familievernkontor, Asker og Bærum familie-

vernkontor, Stavanger familievernkontor, 

Alternativ til Vold i Stavanger, tidligere 

sorenskriver Øyvind Smukkestad, Fylkes-

nemndleder Geir Kjell Andersland, psykolog 

Magne Raundalen, psykolog og advokat Grethe 

Nordhelle, psykolog Terje Galtung, forskerne 

Kristin Skjørten, Carolina Øverlien og Åse 

Langballe ved NKVTS (Nasjonalt kunnskaps-

senter om vold og traumatisk stress) og Kari 

Gamst ved RVTS (Regionalt ressurssenter om 

vold, traumatisk stress og selvmordsforebyg-

ging), det danske Børnerådet, Konfliktrådet i 

Trondheim, førstelektor Kate Mevik, journalist 

Fritz Leo Breivik og familieterapeut Kristin 

Dahl. I tillegg har vi diskutert rapportens tema 

med mange dommere, sakkyndige, advokater 

og andre som er opptatt av temaet på ulike 

faglige tilstelninger. Sitatene fra fagfolk i 

rapporten stammer ikke bare fra de personer 

som er konkret nevnt her, men også fra fagfolk 

vi har møtt på ulike arrangementer. 

For en nærmere redegjørelse av barns innspill 

til rapporten, se neste kapittel. 

2

 Interpellasjon i Stortinget 8. juni 2011, sak nr 4.

3. 

BARNAS STEMME 

    I RAPPORTEN

12  |  BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012

 BARNAS STEMME STILNER I STORMEN  |   RAPPORT 2012  |  13  

Ns barnekonvensjon artikkel 12 

sier at barn har rett til å bli hørt i 

saker som angår dem, og at barns 

meninger skal tillegges vekt. 

Barneombudet har vært i kontakt med en rekke 

barn i forbindelse med dette prosjektet, både i 

forkant av og igjennom hele prosjektperioden. 

Hovedmålsetningen med dette er å bidra til 

at barnas meninger og erfaringer høres og tas 

med i betraktning når myndighetene tar 

beslutninger som angår denne gruppen barn.  

Noen av barna har selv tatt kontakt, enten via 

telefon eller Barneombudets Klar melding-

tjeneste. I forbindelse med prosjektet opprettet 

Barneombudet i tillegg en ekspertgruppe som 

bestod av barn med erfaring med det å leve 

mellom foreldre som er i høy konflikt etter et 

samlivsbrudd. Vi har også hatt enkeltstående 

ekspertmøter med barn i prosjektperioden.

3

 

Kontakten med barna har vært svært nyttig 

og lærerik for Barneombudet. Gjennom å gi av 

sine erfaringer, har de bidratt med å løfte fram 

ulike viktige problemstillinger knyttet til tema-

tikken konfliktfylte samlivsbrudd. Ekspertene 

har i tillegg utformet råd, både til foreldre som 

går fra hverandre, og til myndighetene.

Klare meldinger 

Klar melding er Barneombudets nettbaserte 

svartjeneste om barns rettigheter. Her kan 

barn spørre om alt som har å gjøre med barn 

og unges rettigheter. Spørsmål og svar blir lagt 

ut i anonymisert form på vår nettside. Et høyt 

antall av henvendelsene til denne tjenesten 

handler om samlivsbrudd. 

Ekspertmøter




Do'stlaringiz bilan baham:

©2018 Учебные документы
Рады что Вы стали частью нашего образовательного сообщества.
?


basi-h-84-prof-60---note.html

basic-christian-blog.html

basic-course.html

basic-english---shif-21.html

basic-english---shif-7.html